Tirsdag arrangerte MJFF og MTFHK rypeseminar. Omlag 40 jeger hadde tatt turen til Black Box i Istindportalen for å høre Hans Christian Pedersen, Jo Inge Breisjøberget og Bertil Nyheim fortelle om sine respektive organisasjoners syn på rypeforvaltningen, og for å tille de samme tiol veggs med egne erfaringer fra mange år med rypejakt.
Pedersen staretet ballet med et interessant foredrag om rypeprosjektet. Innledningsvis kunne han fortelle oss at joda, jakta har en betydning for rypebestanden. Det hadde de fått bekreftet gjennom et forsøk som gikk over vflere år. Det de nå jobbet med var å finne egnede metoder for hvordan man kunne regulere jakttrykket slik at det ikke forårsaket lokale kolapser i bestanden. De testet ut ulike modeller, herunder refugier, baglimit, områdekvoter ol. Prosjektet skal avsluttes i 2011 så før den tid var det ikke mulig å konkludere med noe.
Så var det Breisjøberget fra Statsskog som skulle si sitt om norges største grunneieres syn på rypeforvaltning. Som sponsor av Pedersens prosjekt lå det vel i kortene at Statsskog mente at det var nødvendig med en forvaltning av småviltet også. Han gikk imidlertid langt i å innrømme at modellen med dagskvoter ikke var noen stor suksess og at de så seg om etter andre og bedre måter å regulere uttaket på. Om det ville komme noen endringer neste år var imidlertid mer enn han kunne love.
Til slutt presenterte Nyheim NJFF sitt syn på forvaltningen. Deres primære mål var å sikre allmenheten tilgang til jakt og fiske til en fornuftig pris, hvilket vel ikke kom som noen stor overraskelse på tilhørerne.
Under debatten, som etter mitt syn bar preg av at de fleste var relativt saklige, ble det selvsagt satt fokus på rypeforvaltningen i Troms, og til en viss grad forvaltning av skogsfuglbestanden. I den sistnevnte saken fikk vi avlivet en myte om at å spare brunfuglen øker bestanden. For meg er det alltid godt å få avlivet myter som ikke holder vann så det var ett av kveldens høydepunkter. Pedersen gikk sågar så langt som å antyde at skulle man "spare" noe i skogsfuglbestanden så var det de territoriehevdende fuglene som måtte spares, altså gammeltiurn.
Videre i debatten var det mye fokus på hvilken forvaltningsmodell som ville være best for Troms. Mye tyder på at vi er velsignet med en topografi som gir oss en naturlig refugiemodell, altså at det er plenty av områder vi ikke får jektet i på grunn av at det er bratt, tett skog, langt fra vei osv og at dette ville sørge for at rypebestanden nok ville klare seg bra til tross for jakttrykket. At enkelte områder, som langs breddene av Altevann, i større grad ville merke presset fra jakta og at disse områdene ville være vanskelig å forvalte var en konklusjon jeg trakk av diskusjonen uten at panelt gjorde det for meg. Alternativet i dette området må være å redusere antall jegere eller kanskje antall jaktdøgn.
Avslutningsvis ble det forsøkt å trekke noen konklusjoner etter debatten. Viktigst i så måte var nok at forvaltning av rypa er kommet for å bli. Hvilken metode som er best vil man forhåpentlig få svar på i løpet av noen år når prosjektet til Pedersn avsluttes men at dagskvoter ikke var veien å gå var ganske åpenbart. Så da gjenstår det bare å se om dette får noen påvirkning når forvaltningsmodell for neste sesong skal velges. Alle var skjønt enige om at uansett valg av modell ville vi nå gå noen gode år i møte da det ALLTID kommer oppgang etter at vi har vært i slike bølgedaler som vi er nå.
